Hjemmeside - NY BLOGG!!!!

Hallo, alle mine venner! Nå har det seg slik at jeg og Even har fått oss egen hjemmeside, adressen er:

http://tone2.no 

Håper dere vil følge oss videre. Krysser fingrene for det. 

Kaster loss!!

God kveld, alle sammen! Vi har nilest værmeldinger og værkart i flere dager. Vi har konkludert med at sørlandet har hatt like kjipt vær som vi har hatt. Det har blåst hele tiden, vært sol med plutselige akutte innfall av regn, ikke sånn vanlig regn, men skikkelig regn. Idag våknet vi opp til strålende sol og tenkte; vi må utnytte dagen idag til å gjøre litt annet enn å bare være inne. Det var ikke en sky på himmelen og vi pakket sekken og dro ut på en liten tur. Vi hadde selvsagt begge på oss shorts. Vi loffa rundt og satte oss på en utrolig fin strand. Vi satt der kanskje fem minutt, kjente da en dråpe regn fra himmelen som hadde vært helblå. For å si det sånn, den gikk fra å være helblå til helgrå på kanskje to minutter... Men det var egentlig ikke været jeg skulle skrive om. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om våre dager her på sydspissen av Irland. Vi har ikke flyttet oss så mye som en millimeter siden vi kom hit, så vi er fortsatt i Kilmore Quay. Kilmore Quay er en skikkelig koselig, liten plass, det bor cirka 400 stykker her og plassen har uten og overdrive fem puber og spisesteder, to bittesmå matbutikker, en lekebutikk, en svær båtbutikk og til og med en klesbutikk.

Jeg og Even har vært på bytur i Wexford, som ligger cirka 35 minutters busstur unna. Jeg brukte anledningen til å kjøpe meg lesebrett, Even kjøpte seg nye backup gitarstrenger og vi storhandlet på Lidl. Det var skikkelig dårlig vær da vi gikk rundt, så vi satte oss ned på en koselig resturant og spiste 3 retters lunsj. Det var skikkelig hverdagsluksus.  

Vi har ellers brukt dagene godt, vi har vasket, fikset på småting, spleiset tau, ordnet dieselkannene, handlet litt, lest mye, sett på serier og Even har hatt daglig rutine med gitaren sin. Har hatt stadige intimkonserter i båten for å si det sånn. Og han har blitt veldig flink.

Vi har som jeg nesten har fortrengt hatt to vannlekkasjer. Rett og slett på grunn av at vi har vasket vanntankene og ikke skrudd lokket ordentlig på. Så utrolig kjipt. Vasking av vanntanker en en sånn ting man ikke gjør så ofte heldigvis. Så nå er de i alle fall sikret for denne gang. 

Legger som vanlig ved noen bilder. 


Vi har blitt kjent med en utrolig hyggelig fisker som også jobber som havnevakt. Han gav oss en hel bærepose med krabbeklør. Åå, det var fantastisk! Hele båten så og luktet som en gammel sjark etterpå. De eneste redskapene vi hadde var en hammer og ei tang. Spruten sto ut fra klørne. Etter en halvtimes vasking og rydding var det bare å innta herligheten. Det var fantastisk. Han ville ikke ha noe betaling, men eventuelt en øl på puben. Vi dro for å se på fotball noen dager etterpå, og hvem treffer vi, ingen ringere enn fiskeren. Vi spanderte noen øl og snakket. Han hadde forstått det som om vi hadde lyst på hummer, så dagen etter  kom han med hummer på døren. Levende. I en svart søppelsekk... Jeg og Even googlet i vei: "hvordan tilberede hummer" også videre. Vi spiste både krabbeklørne og hummerne akkurat som vi spiser reker. Med loff, sitron og majones. 

Skrytebilde av de få. Idag måtte jeg rett og slett ta en riggsjekk for å sjekke wire og diverse. Som den lettmatrosen jeg er gjorde jeg det uten og nøle. Jeg skalv selvsagt hele veien, men klarte faktisk å ta noen bilder, vel og merke da jeg sto på lensetaklene. Når man er 17 meter oppe i lufta og den som styrer din skjebne er din bedre halvdel er det ikke rart man blir litt skjelven. De gule kannene er for så vidt diesel kannene våre som vi har stroppet fast. 


Vi har hatt utrolig koselige dager her i Kilmore Quay, nå småsnakker vi med folk på butikken og vi er kommet helt inn i miljøet her. 

Vi har lenge hatt planer om å dra, men så har det kommet nye kulingvarsler inn hele tiden, men fra i morgen skal det lette. Vi drar til mot Spania i morgen tidlig, med mindre det skjer noe drastisk. Vi skal etter planene være fremme på Onsdag, vi regner med å bruke cirka 72 - 80 timer, kommer helt an på vinden.

Ship Ohoi og takk for nå Kilmore Quay!  
 

Om Tone II !!!



Okei, jeg tenkte at jeg måtte lage en egen fane der jeg faktisk skriver litt om båten og om utstyret vi har. 

Båten er en 40 fots Bavaria Ocean CC, som vil si Center Cockpit. Vi kjøpte båten i Januar 2015 fra Kyrkseterøra. Tenk, båten ble lagt ut for salg rett før jul 2014. Vi var faktisk de første som ringte bare noen få timer etter at den hadde blitt lagt ut. Vi ville gjerne se den, men vi skulle til sørlandet i jula så vi kunne ikke komme før på nyåret. I alle fall i løpet av jula hadde det vært 10 stykk eller noe å sett på båten. I jula, i Trøndelag i flere minusgrader. Fyttikatta, men jammen ble det litt budkrig også, men til slutt var den vår! Jeg tror og vet at Bavaria Ocean CC er veldig populære båter som de har sluttet å produsere fordi de ble for dyre å produsere. Ny kostet de nesten 600.000 mer enn standardutgaven. 

Cockpiten er forholdsvis liten, men vi har stor plass nede i båten. På grunn av center cockpiten har vi en stor lugar bak og en del hyller og skap. Center cockpiten gjør også at vi sitter langt fra sjøen som velter inn når vi seiler med vinden bakfra. I tillegg sitter man omtrent midt i båten som gir god oversikt ved manøvrering i trange havner. Vi har også truster framme som er til stor hjelp ved manøvrering. Spesielt ved en del sidevind og lite mannskap. Det har vært en fantastisk båt å bo i og å reise på tur med.  

Sikkerhet er noe som er veldig viktig når man seiler langt. Derfor er båten rikelig utstyrt med:

-Redningsflåte 6 manns. (Offshore versjon som retter seg selv om den havner opp ned, også utstyrt med automatisk utløser. Resertifisert i 2016)

-Epirb nødpeilesender med gps. (Løses ut enten manuelt eller ved kontakt med vann. Sender signal fra oss til redningssentralen hjemme i Norge om vi havner i nød. 

-AIS (gjør at vi ser andre båter på kartplotteren og de ser oss.)

-Radar ( hjelper oss å se andre båter og farer om natta og når det er tåke)

-Redningsdrakter. (Som vi testet i Byglandsfjorden før avreise. Holder oss flytende og varme om vi må gå i sjøen)

-Redningsvester, selvoppblåsende med liner. (Med liner som vi sikrer oss til båten med. Utrolig betryggende for den som sover å vite at den som sitter rorvakt er sikret fast til båten.

-Automatisk brannslukker i motorrommet.

-Brannvarslere i hver lugar og salong. Propanalarm ved byssa og co-alarm i akterlugaren.

-VHF-radio med distress. (vi kan trykke på en knapp og vår posisjon blir sendt ut til alle båter i en omkrets av ca 50nm hvis vi havner i nød.)

-SSB HF. Radio med enorm rekkevidde. Bruksområdet er omtrent det samme som VHFen, men med rekkevidde på minst 3000nm. Den brukes også til å laste ned værmeldinger mens vi er underveis.

-Stormseil på eget stag (wire). Ca 6 kvm. Er vinden skikkelig sterk bruker vi dette seilet. Og ja, 6 kvm er mer enn stort nok til å holde 10-11 tonn med båt i god fart.

-Vindror. Dette styrer båten. Vindroret trenger ikke strøm. Er montert helt akter på båten og har et eget ror. Derfor er det også godkjent som reserveror om noe skulle skje med hovedroret. Vindroret er vår nyeste investering og heter Klara som de forrige eierne døpte henne. 

- 4 forskjellige gps systemer. Tre av dem er med kart. 

Komfort:

-Solcelle som gir oss strøm, 4 paneler på 85 watt hver.

-Batteripakke på 590 Ah. 

-Watermaker, produserer ferskvann som kan drikkes av saltvann. Bruker en del strøm og vannet smaker uvant fordi det smaker absolutt ingenting. Det som skjer er at saltvannet blir presset inn gjennom noen membraner med veldig høyt trykk (1000 psi, 40 psi er vanlig trykk i bildekk). I alle fall dette fører til at saltet og alle bakterier blir skilt fra og vi får drikkevann. Watermakeren bruker noen minutter på å få høyt nok trykk, derfor kommer ut gjennom en slange (såkalt testslange) og vi smaker oss til (man kan også ha sånne stix, men det har vi ikke enda) og når vannet smaker normalt drar vi over en hendel og vannet går rett inn i vanntanken vår.     

-Vannbåren varmesystem, enten fra dieselvarmer eller strøm på land. Har holdt båten varm gjennom to vintre for oss.

-Dusj. Med kaldt og varmt vann. Vi har også en dusj ute på hekken.

 

Her er tegninger av båten. 


Her er vårt nyeste mannskapsmedlem, Klara. 

Dette er watermakeren vår, under vasken på kjøkkenet. Før hadde vi en stor hylle full av vaskemidler av alle slag, samt en søppeldunk. Nå har vi hverken hylle eller søppeldunk. Tok litt større plass enn vi først antok. Men sånn er livet. Vi skal i alle fall ikke tørste. Vi overlever fint, vi har vaskemidlene i hylla over og en pose hengende på en knagg til søppel. Det var mye jobb og montere den, vi har trekt ledninger og slanger av alle slag rundt forbi, så vi kommer ikke til å demontere den og flytte på den. De to svarte tingene helt bakerst er membranene.  



Her er slangen for testvann.


Vi har også fått oss ei hengekøye til å ha frukt i. Utrolig kult. Gleder meg til hele båten er full av hengekøyer i alle slag med all slags rare frukter. 



Vi har også dieselkanner, som for så vidt til dags dato står inne i gjestelugaren. Vi har stroppet 3 av dem fast ute på rekka, men vi hadde selvsagt kjøpt 200 meter for lite tau for å feste de. Så de får stå slik enn så lenge. Hihi, vi har nå dieselkanner som rommer hele tanken vår. Det vil si at når vi fyller de med diesel, så har vi metta en hel tank bare i kanner.  

 

Av og til må ting fikses oppe i masta og siden jeg ikke har sjans til å heise Even opp er det alltid jeg som må til pers. 

Vi dro for så vidt fra Dublin på fredag. Nå er vi på en liten, koselig plass som heter Kilmore Quay. Jeg har snakket med en fiskemann i dag og i morgen skal vi kanskje få være med å fiske. Hurra! Dette er vår siste stopp i Irland før det bærer av gårde til Spania. Vi får se hvor lenge vi blir her. I følge værmeldingene idag kan vi ikke regne med å dra før tidligst fredag. Da får vi leie bil og farte litt rundt på kryss og tvers av Irland i stedet. Ship Ohoi!  




 

Belfast - Ny venn - Sightseeing!!!

Vi ble i Belfast frem til Tirsdag. Jeg og Even dro på Titanic museet på søndagen, vi hadde tenkt å dra ut for å legge oss for anker i ei bukt da i kom hjem igjen. Men akkurat da traff vi en hyggelig mann i båthavna, han kunne hjelpe oss med både det ene og det andre. Han hette Adrian, var i 50 årene og var fra Belfast. Han inviterte oss med på sightseeing dagen etter. Det var veldig fint, vi fikk ordnet ventilen som lakk, drakk te hos broren, sneik oss inn i Belfast Castle, spiste en bedre lunsj og så byen fra en helt annen side. Vi dro cirka klokka 09.00 og var hjemme igjen klokka 22.00. 

Adrian er katolikk og kunne lære oss mye om krigens dager i Belfast. Det hele startet med at Kong William of Orange i 1690 ble fraktet over fra Nederland for å hjelpe den britiske kongen med å ta over Irland. De kalte dette "plantasjen" of Ulstiar. Ulstiar plantasjen dro ut de fleste katolikker som jobba i landet og erstattet de med rike, velstående protestanter fra Skotland. I 1921 ble det gjort en avtale som ble kalt den irsk-britiske avtalen som førte til at Irland ble en slags fristat, der Nord Irland kunne stille seg utenfor. I Nord Irland var det flest protestanter på grunn av at alle skottene, de besluttet å ikke slutte seg til den irske fristaten. Det ble 3 mot 9 stemmer. Så hele konflikten i Nord Irland er på en måte en konflikt mellom katolikker og protestanter. Før potetkrisa i 1850 var befolkningen i Irland på 11 mill innbyggere. Potet var største delen av kostholdet til den irske befolkningen. Over halvparten av den katolske befolkningen døde fordi det ikke var mat nok, de regner med at cirka halvparten døde og halvparten dro over til Amerika. Storbritannia ikke ville hjelpe de fordi katolikkene ikke ville samarbeide.

Bloody Sunday er noe mange har hørt om, det skjedde i 1972. Britiske soldater fyrte av ild i en borgermarsj i Derry (Derry er helt på grensa mellom nord og sør i Irland), i denne borgermarsjen ble 13 mennesker drept og 16 såret. Denne episoden førte til at forholdet mellom katolikker og protestanter i Nord Irland igjen blusset opp. 

I årene som fulgte var det flere og flere protestanter som kom i strid i flere byer i Nord Irland og utover tiden fikk også demonstrasjonene en mye heftigere karakter og hele landet var på randen etter flere borgerkriger. Katolikkene fikk støtte fra resten av Irland, mens protestantene fikk støtte fra hele Storbritannia. Det var en forhatt situasjon. Og skillet mellom katolikkene og protestantene var ikke bare religiøst. Det ligger så langt tilbake som til 1600 tallet da Irland ble invadert av britiske overhoder og rikmenn som ville ta over landet i Nord. Det var selvsagt etterkommere av protestantene og katolikkene som kjempet da. Under konflikten på 70 tallet var de fleste av katolikkene interesserte i å slutte seg til den irske fristaten. Altså resten av Irland. Men dette ønsket ikke protestantene fordi de var lojale mot resten av Storbritannia. 

Fredsprosessen gikk gjennom 25 år. Flere forsøk på å prøve å komme frem til en løsning ble bare bombet sammen. Det var 25 år med krig og elendighet. Adrian fortalte at de kunne ikke gå sammen flere enn 5 personer om gangen og en gang hadde han blitt stoppet i bil av britisk militær der de gjennomgikk hele bilen hans og prøvde å få han til å klikke. Hadde han klikket hadde de fengslet han. Heldigvis forholdt han seg rolig. 

De gjorde noen fredsavtaler innimellom, men den endelige freden kom påsken 1998. Såkalt langfredagsavtalen. Den innebar opprettelse av en egen demokratisk stat for Nord Irland og et nord - sør råd for Irland. Konfliktene og krigene var ikke helt over, det tok litt tid og det skjedde mye på de 10 årene, men de regner med at det endelig roet seg i 2008, 10 år etterpå. 

På grunn av konflikten har Nord Irland hatt store økonomiske problemer med veldig høy arbeidsledighet (hele 80 % enkelte stedet) og sosial uro. De har lagt ned mye arbeid mot å tiltrekke seg utenlandske investorer. Særlig amerikanske foretningsfolk investerte store beløper. Eiendomsprisene steg. Det er i hovedsak blitt investert i bedrifter for å kunne gi folk arbeidsplasser. På grunn av den langtgående konflikten i landet har ikke turismen blomstret og de har nok tapt mye penger. Men nå virker det som om alt begynner sakte, men sikkert å bli bedre. Jeg vil virkelig anbefale folk og dra til Belfast, i alle fall før turismen tar helt av. Heller Belfast enn Dublin. 


Propaganda på veggene.



Adrian hadde bil, da fikk vi virkelig storhandlet både det ene og det andre. 

Veldig greit med en privatfotograf.








Vi dro fra Belfast dagen etter. 

Seilasen mot Dublin - Howht.

Da vi hadde plassert grensen mellom Nord Irland og Irland var det tid for å heise det irske flagget. 

Adrian ville gjerne være med på et stykke på veien sørover. Vi hadde en avtale om å være klare til klokka 12 på tirsdag, det klarte vi selvsagt ikke. Vi kom oss avgårde klokka 15.00. Vi hadde et langt seilas fremfor oss. Vi var fremme ved Howht klokka 04.00. Howht er en plass cirka en times seilas fra Dublin. Vi sov litt da vi kom frem, vasket klær og vasket båten og dro videre inn til Dublin cirka klokka 20. Det var fantastisk vær hele dagen. Da vi kom frem til Dublin la vi oss for å sove fortøyd til en bøye. Bøya fant vi ut at trolig var privat, så på torsdag stod vi opp, kastet loss og kom oss inn til selve brygga. Da vi var vel fortøyd og stod klare til å forlate skipet kom det en eldre herremann bort til oss. Han lurte veldig på om vi hadde sjøkart over Norge, han og noen kompiser skulle nemlig seile til Norge. Vi har jo en SVÆR rull full av sjøkart fra Jæren Rev til Trøndelag. De skulle til Bergen og Stavanger, så da ble vi jammen kvitt en hel bunke med sjøkart som vi så og si aldri har brukt. Det føltes virkelig godt å bli kvitt litt unødvendig ballast! Joe, som han hette gav oss skyss til sentrum. 

  

Vi dro på Guinnes museet, drakk mye Guinnes og så oss om i byen. Klokka hadde bikket 22.00 da vi kom steppa i båten igjen.

 





Haha, det var så mange artige plakater at jeg bare måtte ta bilde av noen av de. 

Vi vurderte lenge å kjøpe oss ei tønne Guinnes, men vi fant ut det ville tatt opp ganske stor plass og at det var ganske tungt og bære den gjennom hele byen. 

I går bestemte vi oss for å bare bli rundt i havna. Vi våknet av at det banket på døra i 10 tida. Det var Joe som kom innom for å gjøre opp kartene. Vi hadde ikke stått opp, så Adrian tok seg av praten. Vi stod opp etterhvert og spiste frokost. I Dublin er det ei gigantisk båthavn som sikkert uten og overdrive har plass til flere 1000 båter. Det var også flere norske båter der. Vi dro bort til S/Y Lea som er en norsk seilskute på vei hjem fra langtur. Vi hadde hørt rykter om at de hadde et vindror som kunne passet til Tone II. Det ene fører til det andre. Vi endte opp med å kjøpe både vindror og watermaker fra Lea. Med i prisen fikk vi en hel disk med filmer, flere bøker og flere dieselkanner. Fantastisk. Nå vil det vann aldri være noe problem. Watermakeren produserer ca 20 liter rent vann i timen. Og det beste: Vi trenger ingen ekstra strømforsyning. Det funker kun ved bruk av solceller! Fantastisk! Etter at vi hadde ribbet Lea for både det ene og det andre dro vi til Joe. Han hadde tatt med en masse pilotbøker  og kart som han mente vi kunne trenge. Da vi kom til Joe drev han å lagde lunsj, og mens vi satt der kom også to kompiser av Joe på besøk. Det var hvit duk på bordet og vi ble servert suppe, loff, salat og skinke. Vi fikk øl i glasset og det var vin på bordet. Det var utrolig hyggelig og praten gikk. Joe er en ordentlig koselig, behagelig mann i 70 årene, kan jeg tenke meg. 

Da vi kom tilbake fra Joe var det rett og begynne å tenke og filosofere over hvordan vi skulle montere røverkjøpa våre. Adrian dro ut for å kjøpe skruer mens jeg og Even filosoferte og hentet resten av delene fra Lea. Vi holdt på til cirka klokka 12 i natt, og holder i grunnen fortsatt på. 

I skrivende stund ser båten ut som om det nettopp har gått av et takras inne og vaskemiddelskapet er ikke eksisterende, for det har blitt fungerende vannstasjon... Jeg meldte meg ut for lengst... Men jeg er helt sikker på at når guttene er ferdig med å diskutere og montere blir det bra. Hurra for det! 

Ship Ohoi, folkens! 

Goodbye Scotland - Hello Ireland!!!

Nå har vi jaggu meg omsider kommet oss til Irland! Vi var så lenge i Skottland at jeg nesten begynte å føle meg som hjemme. Ikke så ille da, men ikke langt i fra.

Vi dro fra Fort William på Onsdag klokka 08.00. Vi trodde da vi hadde brukt dagene våre, men det viste seg at vi hadde brukt en dag for mye. Det var en liten nedtur og jeg tenkte da at vi måtte kjøpe nytt ukespass og begynte å svette, men neida, vi måtte bare betale for en dag. Det var jammen bra. Da vi kom ut i sjøen igjen hadde vi god medstrøm. Vi dro derfor rett til Oban og lå der ei natt på bøye. Det var helt flatt hav og nesten vindstille hele veien, men da vi nærmet oss Oban blåste det opp noe veldig, vinden tok tak i båten så vi nådde liksom aldri bøya, vi mistet båtshaken i vannet, men vi reddet den. Vi måtte ta flere runder før jeg omsider fikk tak i bøya. Vi dro aldri inn til land, men det lille vi fikk sett, så virket Oban er en veldig koselig, liten by.

Dagen etter, altså i går dro vi avgårde klokka 06.15 til Port Ellen. Her lå vi i havn, og hadde både landstrøm og allverdens. For en luksus! I Port Ellen bor det cirka 3500 mennesker og plassen har hele 5 puber. Vi dro ut for å spise da vi kom. Vi så et skilt om en lokal happening som alle som ville kunne være med på. Vi benyttet oss av anledningen og dro dit. Det var utrolig koselig. Det var akkurat som en 17.mai feiring hjemme i Norge. Der var det barn og voksne i alle aldre som opptrådte med sang, dans og musikk. Det var også et band som spilte lokal musikk og alle reiste seg for å danse pardans. Jeg tvang for så vidt Even til å danse med meg, men når både han og meg har total mangel på rytme, ble det fullstendig urytmisk og forferdelig, men vi skal ha for innsatsen da! Det var alt fra 5 åringer til 90 åringer som danset. Og ettersom vi forstod var dette årets happening. De hadde også basar, jeg og Even tok selvfølgelig lodd og vant to store poser med godteri og et maling sett. Hurra! Ettersom dette var en liten by og alle kjente alle forstod alle hvem som ikke var lokal, og han som snakket måtte vite hva vi hette og fortelle alle om det, det var et par som var fra Edinburgh, et par fra California, et par fra Oban og et par fra Norge såklart. 



Planen var å dra videre klokka 06.00 i dag, men som de syvsoverne vi er, våknet vi ikke før klokka 7, så da dro vi.

I Storbritannia er det veldig forskjell på flo og fjære, og derfor blir det mye tidevannsstrøm, det sier seg jo i grunnen selv. Når vannet fylles inn i fjorder, må det jo ut igjen. Så man må være påpasselig med når man drar avgårde, man kan få opp mot 7 knop motstrøm om man ikke er obs, da kan det jo faktisk gå baklengs. Og iallfall for oss som har en 10 tonns seilbåt med en 50 hk motor.

Idag da vi startet var det ikke langt vi hadde kommet før vi ikke så land mer. Tipper vi hadde en 20 meter sikt eller noe slikt. 

Men nå har vi i alle fall kommet oss til Bangor, cirka en 30 minutters togtur unna Belfast. Her skal vi bli noen dager. I morgen skal vi ut og utforske Belfast, samt kjøpe solkrem som ikke er skadelig for huden og kjøpe en ny ventil til varmtvannstanken som for så vidt har begynt å lekke, ikke mye, men nok til at vi har en liten bolle under den for å ta det opp. Som vi for så vidt må tømme en gang om dagen!
   

Jeg hadde så mye på hjertet, men jeg hadde egentlig tenkt å skrive og legge ut bilder fra kanalturen vår, så de kommer nå i stedet. 

https://www.google.no/maps/place/Caledoniakanalen/@57.1642589,-5.2441277,9z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x488f2140032d6b77:0x4c0d8640ac8a607d!8m2!3d57.1655075!4d-4.683722

Her er en link over kart fra Caledonia Kanalen. 

Vi dro fra Inverness - Dores - Fort Augustus - Fort William.

 


Åh, det var så nydelig! 

Det første vi så etter at vi kom til Fort Augustus var svær, gammel trebåt der det stod "PUB - CAFE" med store bokstaver. Da var ikke vi i tvil om hva vi skulle gjøre. Det var bare å slenge båten inntil brygga og dra på pub! Vi kjøpte oss en stor øl og ventet på at klokken skulle bli 16.30, matserveringen åpnet ikke før da. Vi koste oss noe så forskrekkelig. Det var gode lenestoler og en stor sofa vi kunne sitte i. Etter at vi hadde spist, følte vi veldig for å legge oss nedpå, men vi gjorde det ikke, bartenderen fortalte at veldig mange syklet og gikk fotturer langs kanalen og det hendte stadig vekk at de sovnet på sofaen. 

Ganske godt utvalg av både det ene og det andre. 

Svingbroer var noe det var mye av langs hele kanalen.

Ganske Idyllisk  bør absolutt oppleves!

Fint, frodig landskap. 

Selfie fra fjellturen vår. 

Utsikt fra fjellturen vår i Fort William! 

Så langt en fantastisk tur! I går da vi var vår siste dag i Skottland måtte vi kjøpe med oss en Whisky! Vi fant faktisk samme Whisky som den vi drakk på destilleriet i Kirkwall. Vi var ikke i tvil, vi måtte kjøpe den. Even har akkurat tatt seg en liten klunk av den allerede. Om dere vil smake er dere alle hjertelig velkommen på besøk! Nå skal vi spise kveldsmat og etterhvert legge oss! God natt!  
 

 

 

 

 

 

 

Ny film, litt kanaltur og Harry Potter!!

7sVteyZ8plQ

Hei og hopp alle sammen! Nå har jeg og Even gått gjennom 20 sluser med Tone II, nå er det 9 igjen. Vi er kommet oss til Fort William, ikke helt til sentrum, men  ca 4-5 miles i fra. Vi har vært i Storbritannia i en knapp måned og begynner å bli vant til alle utrykkene og rare fakter som er her. Eksempelvis 1 pint som man får om man bestiller en øl, det er ikke 0,5 l, men 0,5671 l, eller noe i den duren, 1 mile er 1,6 km og venstrekjøring med sykkel er noe vi aldri tenker på lenger. Kommer til å bli en veldig overgang når vi omsider kommer hjem igjen.

Vi har hatt helt fantastisk, strålende vær og har blitt både svette og solbrente om hverandre. Jeg som går rundt og klager og fryser på vinteren, klager i grunnen like mye når det blir for varmt. Første bad ble omsider tatt i går rett utenfor båten i ferskvann. Det var en sann fornøyelse! Jeg følte meg som født på ny etterpå. Vi har forsåvidt ligget til kai her siden fredag. Vi skal bruke opp alle dagene våre i kanalen før vi drar videre.

Vi har gjort mye, på lørdagen fant vi frem syklene og syklet til sentrum med to svære sekker på ryggen. Vi gikk rundt og var turister. Vi handlet. Og syklet deretter hjem med to stappfulle sekker med mat. Vi spiste en porsjonspizza til middag, i følge Even.

På søndagen var vi på fjelltur. Vi syklet rundt for å finne et sted hvor vi kunne gå opp på den toppen vi hadde funnet. Det var gjerder og gårder overalt, så vi måtte dra helt i motsatt retning og etter kanskje 5 km fant vi omsider en plass der vi kunne gå opp. Vi kom hjem gode og svette og hoppet rett i vannet. Jeg følte som sagt som født på ny.

Idag dro vi avgårde klokka 9 og syklet så fort vi kunne ned til sentrum for å ta Galtvort ekspressen, altså Harry Potter toget. Der kunne du få kjøpt både briller og tryllestaver. Det var veldig, veldig stas for meg som tross alt er blodfan av Harry Potter. Even var mest med fordi han syns damptog er skikkelig kult. De fyrte forsåvidt med kull, så en veldig miljøvennlig tur var det ikke, men det var studd med folk, spesielt gamle folk som var ute i samme ærend som Even, nemlig for å se på damptog. Det var veldig koselig. Toget gikk til en liten fiskelandsby ca en 2 timers tur langs Skottlands vestkyst og stod der og ventet og dro tilbake med de samme folkene. Legger ut noen bilder fra turen. 

 





Det var en veldig fin tur, man kjørte forbi store, fine landskap som minner veldig om Harry Potter. Jeg har konkludert med at store deler av filmene er spilt inn i området. 

Men ikke nok med det, jeg og Even har laget ny film, Caledonia del 1:

https://www.youtube.com/watch?v=7sVteyZ8plQ&feature=youtu.be

Bilder og del 2 og 3 fra kanalturen vår kommer når alle slusene er tatt! Hurra, for en lykke. Kos dere. Enjoy! God natt! 

 

 



    

Sykkel + nye batterier + bursdag = Veldig stas!

Okei, nok ei uke har gått og det har skjedd så mye! Vi kom til Inverness på tirsdag, som sagt. Vi dro ut på onsdags kveld og spiste mat og så oss om i Inverness. Vi begynte også å se oss om etter sammenleggbare sykler. Vi leita og leita, men kunne ikke finne det noen steder. Da vi kom hjem googlet vi i vei. Vi fant til slutt en butikkjede som solgte sammenleggbare sykler til en ikke så ille pris. På torsdag dro vi til den butikken, utrolig merkelig butikk, du måtte ha en slags referansekode du fant på en datamaskin for den varen du skulle ha. Også dro du til kassa og betalte og måtte vente i en viss stund, så fikk du varen, nesten som køsystemene på apotekene i Norge. Butikkjeden hette forsåvidt Argos. De hadde selvsagt bare en sykkel igjen på den butikken vi var, men de hadde en annen butikk et stykke unna som også hadde en sykkel igjen. 

Vi satt iallefall ute på gata og monterte denne sykkelen. Dekkene var selvsagt flate. Vi kjøpte oss ei sykkelpumpe, men vi fikk den ikke til å fungere... Vi tenkte vi ville ta bussen bort til den andre butikken, vi stod lenge å ventet og da bussen endelig kom, nektet bussjåføren oss å ha med sykkelen, vi tok taxi da. Med en veldig hyggelig taxisjåfør. 

 

Vi hadde selvsagt ikke tatt med oss noe verktøy. Det eneste vi hadde var nøkler. Det fulgte heldigvis med en del til å montere den. Even monterte den helt selv. Jeg tok bare av pappen og pakken sammen søppelet. Den tynne lille flatpakka pappeska på bildet var alt som var igjen etter at jeg hadde hatt renovasjonsansvar, jeg har i grunnen lurt litt på om jeg rett og slett skal omskolere meg til å jobbe innenfor renovasjonsbransjen når jeg kommer hjem. 

Vi trillet bort på en bensinstasjon for å fylle luft. Den nyeste sykkelen hadde så mye luft i seg at jeg kjente hver eneste hump, en riktig så deilig følelse. Den andre sykkelen derimot var fremdekket punktert, det var selvsagt derfor ikke sykkelpumpa hadde fungert da vi prøvde. Vi hastet tilbake til butikken og de kunne ikke gjøre stort, de hadde jo ikke flere sykler på lager. Vi fikk refundert noe av beløpet og gikk på supermarkedet og kjøpte oss ny slange. Den var selvsagt av det billigste slaget, men den funket. Vi syklet av gårde glade og fornøyde, helt til Even punkterte igjen. Da tok vi fatt og trillet avgårde til en ordentlig sykkelreperatør som sa at vi aldri måtte kjøpe sykkelslanger der vi hadde kjøpt de, han viste oss den punkterte slangen og den var helt deformert. Den bulet rett og slett ut både her og der. 

Men iallefall i løpet av tiden vi var å ordnet syklene ringte de fra havnekontoret om at batteriene våre hadde kommet. De stengte klokka 17, så vi måtte være tilbake i båten før det. Vi kom presis klokka 16.50 og da stod det 300 kg med batterier og ventet på oss. En hel pall. Å, guriland. Even tok fatt og fortet seg for å hente ei tralle, vi fikk de omsider inn til båten. Vi lå litt på sofaen og peste ut, før vi tok fatt. Det er fryktelig greit med alt som er gjort, syns nå iallefall jeg.



Her driver vi på 300 kg batterier ut og 300 kg batterier inn. Men nå fungerer iallefall alt helt perfekt. Vi brukte hele kvelden. Men jeg og Even er veldig effektive sammen, det er veldig rart, jeg er egentlig en utrolig treig person og Even er veldig effektiv og sammen er vi krutt. Hurra! Det eneste minuset var at de nye batteriene var ørlittegrann for høye, gulvet ble liksom litt skjevt og vinglete. Derfor hevet vi gulvet en centimeter morgenen etter. Even dro ut på morgenen å kjøpte lister som vi limte på og heva gulvet. På fagspråk heter det vel lekting. Lekta gulvet. Det måtte jo selvsagt få litt konsekvenser, det gjorde det. Vi har jo skruer i gulvene, og skruene ble selvsagt for korte, men vi fikk kjøpt oss noen nye skruer. Det funket fint. Jeg er så stolt over alt vi klarte.

Resten av dagene i Inverness koste vi oss bare og tok livet med ro. 
   

Even er fungerende pakkesel på sykkelen sin. 


Vi feiret bursdagen min. Da var det selvsagt hæla i taket og tenna i tapeten. Hihi, neida, det var det ikke. Vi feiret med Champagne og øl på lørdagen. Champagne går i grunnen rett i fletta på meg. Men det var veldig gøy, vi dro for å høre på live musikk på ekte skotsk vis. På selve bursdagen min på søndag, våknet jeg opp til noe fryktelig bråk på kjøkkenet. Even lagde kake til meg. Så skjønt. Jeg ble så glad. Jeg svimla hele dagen på grunn av champagnen jeg hadde drukket dagen før. Men vi tok oss en tur ut og drakk banan milkshake og spiste hamburger. Deretter dro vi hjem og lastet ned alle Harry Potter filmene (gave fra Even) og begynte å se på Skam! Sykt bra serie på NRK. Vi endte opp med å se hele sesong 1 og litt av sesong 2. Vi la oss ikke før 02.30. Vi så resten morgenen etter. Da var alt nettet naturlig nok brukt opp. Men idag er det ny måned og ny datapakke. Hurra!   

På mandagen brukte vi dagen på å sykle rundt og få tak i siste finpuss før vi dro videre inn i Caledonia kanalen. Fenderplanke for å beskytte fenderne våre og jekkestropper for å holde på plass batteriene.











Ja, jeg tvang Even til å klippe håret mitt i går. Ble sykt fornøyd. 

Nå ligger vi på anker i Lock Ness innsjøen utenfor en liten plass som heter Dores. Har enda ikke sett noe til Nessi, men jeg skal gi beskjed dersom jeg ser henne. Nå skal vi kaste loss og dra videre inn i det indre av Lock Ness. God første sommerdag, alle sammen. Ship Ohoi.

To steg nærmere varmen!!

Hei og hopp, folkens! Nå er det ei god stund siden jeg skrev sist, og mye har skjedd! I siste innlegg skrev jeg at vi skulle dra å bade, det gjorde vi og det var en litt rar opplevelse. Og sier bare en ting: Om jeg ikke fikk fotsopp av det, så får jeg det aldri. Det var et forholdsvis nytt badeland, med kanskje 70 avlukker til å skifte, jeg og Even gikk rundt og leita etter en plass for å dusje, vi fant det til slutt langt inni et hjørne med kanskje 5 dusjavlukker. Er ikke det litt rart? Å ha 70 avlukker der du kan skifte og bare 5 dusjer? Og helt tydelig så var det flere enn oss som ikke fant dusjene. Da vi lå å duppa i bassenget var det flere andre som kom inn til badeområdet tydelig helt tørre i huden og håret. Jeg holdt på å svime av, men besvimte heldigvis ikke. Etter en lang dusj føltes livet helt fantastisk! Da vi skulle gå hjem regnet det sidelengs og jeg følte meg nok en gang som en drukna katt. 

 


 

Dagen etter våknet vi opp til strålende sol og bestemte oss for å dra ut til bygda, jeg hadde jo vært på biblioteket og lest meg opp på serverdigheter på Orkenøyene. Vi dro for å se på såkalte Standing Stones, det er noen steinheller som står rett opp og ned på bakken og som ble satt opp 3000 år f.kr. Der var det en haug av andre turister som drev å tok bilder og studerte steinene. Jeg og Even gjorde det samme. 

 

 

Deretter dro vi til Strømnnes. Som er en liten by med cirka 1000 innbyggere helt sør på Orkenøyene. Vi koste oss og kom i prat med flere som bodde der. Blant annet en gammel dame som hadde vært i både Norge og Karibien på ferie. Hun kunne fortelle oss at det skotske folk var veldig hyggelige. Engelskmenn hadde de ingenting til overs for. Vi vet iallfall hvor vi ikke skal reise på vår lille rundtur i Storbritannia. 

Det var velig fint og vi tok bussen, først til de steinene, det vil si, bussen stoppet i enden av den nydelige veien over, steinene var helt i enden av denne veien. Rundt busstoppet var det mange fine gårder og dyr som gikk å beitet på milevis av store jorder. Det var skikkelig fint og jeg fikk snakket med flere av sauene og kuene, de var ikke så veldig interesserte, de var i grunnen mest opptatt av å spise, drite og tygge drøv.

  

Dagen etter dro vi på Whisky destilleri/brenneri. Det var artig og vi fikk til og med smaksprøve. Personlig så holdt jeg på å brekke meg da jeg kjente hvordan det brant nedover magen. På vei hjem gikk jeg å smågulpet whisky. 



 

Her ligger Whiskyen lagra i over 3 år og det er tønnene som gjør at fargen blir brun. Egentlig ser Whisky ut som vann før det blir lagt i tønner. Det var gøy å se hvordan det ble produsert, men kommer aldri til å drikke Whisky for å kose meg.

 

 

Vi ble på Orkenøyene frem til søndag. Dro da til Wick, helt ytterst av fastlands Skottland. Det var en veldig koselig, liten by. Vi gikk bare rundt og koste oss og tok bilder. Vi dro videre i går, så nå er vi omsider kommet oss til Inverness. Vi blir her ei uke, vi har bestilt nye batterier, som kommer på fredag. Vi har enda ikke vært utenfor døren idag, nå skal vi ut. Idag sov vi lenge, spiste god frokost, Even har vasket mens jeg har skrevet blogg. Han er SÅ flink. Nettet var så ustabilt at bildene ikke ville legges ut, jeg brukte lang tid på å finne ut hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg fant tilslutt ut at jeg kunne dele nett med mobilen, det funket som snus. Vi har jo Telenor med fri roaming og fri telefonbruk i hele EU. Genialt. Gavepakke fra Telenor, tusen takk. Det er plaster på såret nå som pundet er oppi over 12. Nå står Even i dusjen, jeg skal ta av sengetøyet og pakke sammen skittentøy. Idag er nemlig den store vaskedagen! Jeg legger ved noen bilder fra turen i går og en del bilder fra Wick. 
















Vi fikk endelig sett delfiner i går. En hel haug, som hoppet ved siden av båten. Det var tøft. Hihi, jeg og Even satt å så på de i flere timer. Hihi.

Ha en fin dag, folkens. Det skal jeg!

 

 

 

 

 

 

 

Kirkwall!!

Vi er fortsatt i Kirkwall! Båten ligger godt fortøyd og vi venter på vær til å kunne dra videre. Vi orker ikke belage oss utpå når det er meldt 12-15 m/s, ofte er det mye mer vind enn det de melder utpå sjøen. Men her har vi iallefall vært nå siden mandags kveld. Vi feiret 17. mai her! Jeg har selvsagt ikke med meg bunaden, så jeg prøvde å pynte meg så godt jeg kunne med jeg hadde. Siden vi ikke hadde flagg med oss (utenom det gigantiske vi har på båten) tok jeg på meg rød leppestift, hvit skjorte og blå jakke. 

Leppestiften var ikke helt på plass hele tiden... 

 


 

I Kirkwall flagget alle offentlige bygg med norske flagg og vi så flere folk i gatene som gikk med norske småflagg og til og med noen som hadde på seg bunad! De hadde også stengt en hel gate for å ha tog. Det visste ikke vi, og da vi oppdaget det hadde toget allerede gått og Gudstjenesten i kirka var over. Men det hadde for såvidt vært litt merkelig om jeg og Even hadde reist på 17. mai Gudstjeneste for første gang på Orkenøyene. Værgudene var iallefall ikke på vår side den dagen, det regnet og blåste. Vi brukte dagen godt, vi gikk på pub. Og vi kostet til og med på oss middag ute og en pinneis til dessert. 

I går sjekket vi ut om muligheter for å leie bil her. Alle var dessverre utleid. Derfor pakket vi sekken og dro til det lokale biblioteket, der lånte jeg en bok om Orkenøyene og har funnet flere plasser jeg har lyst til å dra. Om jeg husker tallene riktig så er Orkenøyene er sammensatt av 90 øyer og skjær, der 40 av øyene er befolket. Det er ganske sykt. Jeg har lyst til å dra ut på bygda til en gård og være med å hjelpe til der med dyrestell og andre ting. Lar seg kanskje ikke gjøre, men det er verdt å prøve. Det verste svaret man kan få er nei. Idag skal vi sjekke ut busstilbudet her, hvilken buss vi skal ta og sånn. Deretter skal vi dra til den lokale svømmehallen og bade! Det gleder jeg meg til. 

Jeg har dessverre ikke fått tatt så mange bilder, når det er grått og trist ute og man ikke har gjort noe særlig utenom å være på biblioteket og på pub er det måte på hvor fine bildene blir. Hihi, ha en fin dag, folkens! 

Fair Isle <3

Nå er det jammen meg lenge siden jeg skrev på bloggen sist. Mye har skjedd. Vi ble på Shetland frem til i går. Vi var i Lerwick, altså hovedstaden av Shetlandsøyene. Det var forblåst, surt og kaldt. Jeg frøs. Det var vel og merke kuling hele tiden da vi var der. Shetland har alltid fascinert meg og jeg har sett det for meg som kaldt, forblåst og øde. Men det var absolutt ikke øde, Lerwick var en helt fantastisk koselig by, akkurat slik man innbiller seg engelske landsbyer er. På hele øya bor det cirka 22 000 mennesker og 7500 av dem bor i Lerwick. Vi drev ikke bare dank, vi dro på ekskursjon til Scalloway. Scalloway var hovedstad i Shetland frem til 1708 eller noe i den duren, der var vi iallefall i det gamle slottet, Scalloway Castle. Altså spør du meg så ser det mer ut som ei rønne enn et slott. Men slottet er jo trossalt over 300 år, så man kan i grunnen ikke forvente annet. 

Scalloway Castle. 

Vi tok bussen fra Lerwick til Scalloway, turen tok ca 20 minutter, vi kjørte forbi flere enorme jorder der det gikk sauer og beitet. Hallo, den tingen, eller rettere sagt det dyret Shetland er mest kjent for er jo Shetlandsponni. Jeg sa til Even flere ganger i løpet av turen at jeg ikke kunne skjønne hvor det ble av Shetlandsponniene. Men heldigvis for meg så vi for første gang Shetlandsponnier som stod å beitet på et jorde rett ved siden av slottet.  

Da vi kom til Scalloway skjønte vi ikke helt hvor sentrum var, så vi gikk av bussen ved endestasjonen. Det var et stykke å gå. Klokka hadde bikket 12.00, så vi gikk på en lokal pub og tok oss en øl før vi fortsatte ferden. 

 



Da det nærmet seg helg, kom det flere andre båter, hele båthavna i Lerwick var full av så og si bare norske seilskuter på Pinsetur. Det er nemlig populært for nordmenn og reise over Nordsjøen for å feire 17. mai. Shetland og Norge har alltid vært gode venner og under 2. verdenskrig var det flere nordmenn som dro over og søkte ly. De feirer visst 17. mai på Shetland og har flere norske gatenavn. Blant annet Kveldsro hotell, Sandveien og Kong Harald Street. 





Som jeg kanskje har glemt å nevne, så fikk Even fryktelig tannverk da vi var i Stavanger. Han spiste en bit Ananas og fikk sprekk i en gammel fylling. (Han har forsåvidt hatt problemer med den tanna i åresvis). Vi dro til vår venn Andreas som fjernet hele problemet. Etter eget ønske vel og merke. Even er bestemt på å ha tanna som suvenir fra turen, derfor ligger den nå på nattbordet hans og kaster glans. 

 

Dette var definitivt et sidesprang, men det er viktig å dokumentere det som skjer i ens liv på bloggen, vi har nemlig tenkt å lage bok av bloggen når vi kommer hjem og da er må jo alt skrives svart på hvitt, slik at ingenting av våre opplevelser blir glemt. 

Men i går, da dro vi fra Lerwick til Fair Isle. Og Fair Isle ligger ca 42 nautiske mil sør for Lerwick, det vil si cirka 5-6 timer med seiling. Og jeg har bare en ting å si: Jeg er så uendelig glad for at vi ikke bare freste forbi denne helt fantastiske øya. Bilder sier mer enn 1000 ord. 



































Fair Isle er en øy på ca 4 x 2 kilometer og det bor i underkant av 70 personer på øya. Det er iallefall hittil den mest idylliske plassen jeg har vært. Til og med finere enn Bygland på en gråværsdag.

Vi dro fra Fair Isle i morges. Vi har dratt sørover til Orkenøyene (Kirkwall), vi har såvidt vært utenfor døra, vi får utforske i morgen. Vi kom for cirka 2 timer siden. 

Håper dere alle sammen har hatt en fin pinse og at dere (for Guds skyld) rakk polet. Jeg leste toppnyhetene både i VG og Dagbladet, "polet har steng... videre, om dere ikke har fått handlet inn til pinsen er det åpent i Sverige". Herlighet tenkte jeg da. Vi er bare wannabe franske. MÅ ha vin til maten og så videre... Hihi, god natt folkens.  

Slalom mellom oljeplattformer!!!

Nå har vi omsider kommet oss til Shetland! Vi har hatt vårt lengste seilas så langt i vår båtkarriere. Etter nøye beregning og fingertelling har jeg kommet frem til at det tok det oss ca 31 timer. Vi dro fra Haugesund klokka 08.30 og var fremme klokka 15.30 norsk tid. I følge meteorologene skulle det nesten være nesten vindstille (maksimum 6 m/s) og bølger på maksimum to meter. Det fant vi fort ut at ikke stemte. De hadde meldt at det skulle blåse mest tidlig på dagen og ebbe ut utover kvelden. Da klokken nærmet seg 00.00 var det oppi 13-15 m/s og en del svære dønninger på over 6 meter. Den ene bølgen slo ut både det ene og det andre fra hyllene sine. Blant annet sokkene til Even lå strødd utover hele soverommet og en del småting lå rundt på gulvet. Heldigvis har vi vært smarte og bare ha lette ting som kaffiposer, potetgullposer og klær i hyllene der ting kan falle ut. Også har vi tunge ting som verktøy og hermetikk pakket godt ned i stuerom. Det var iallefall det mest dramatiske som skjedde på seilaset vårt. Og vi fant fort ut at med litt endring kan vi til og med slippe at sokkene detter ut av hyllene sine.

 

Som sikkert alle vet har jo Norge og også England en haug av oljeplattformer rundt omkring i Nordsjøen. Og med oljeplattformer hører også oljerigger og oljeboringsting som flyttes rundt hvor nå enn de skal bore etter olje. Vi kjørte forbi flere oljeplattformer og en haug av slike oljeborere (eller hva det nå heter). Vi kjørte forbi sikkert over ti stykker. Den korteste veien fra Haugesund og Shetland går nemlig forbi et svært oljeområde. Vi fikk ikke tatt bilder dessverre, hadde nok med å styre unna og snakke med VHF når vi ble kalt opp. Man måtte passere oljeplattformene minst 800 meter i fra. Og i mørket, på havet er det ganske vanskelig å se. Det kan se ut som om man nesten kjører på de fordi de lyses opp som et juletre midt uti det beksvarte. Heldigvis for Even kom jeg ikke i julestemning. Da tror jeg han hadde blitt sur. Han takler ganske bra julesanger på full prupp fra november. Men det går en grense selv for han. 

 

Jeg fikk tatt mange bilder ellers på turen.    


En liten pip-pip som trenge et lite pusterom, vi gav han mat og litt vann, men tror ikke han turte og spise. Han satt i ly fra seilet. Tror ikke han overlevde turen, for han hadde iallefall forsvunnet på morgensiden. 

 

Da det enda var lyst og rolig.


Ørlittegrann krenging. 





Tenk det var måker rundt båten vår hele veien til Shetland. Det sprekeste man kan være tror jeg er å være måke. Snakk om å fly langt.


















De siste bildene er fra Shetland. Det er en veldig koselig, liten havneby. Jeg rekker ikke å skrive noe om det. Men vi koser oss glugg ihjel. I går da vi kom tok vi oss en etterlengtet dusj og gikk ut å spiste Fish and Chips. De spurte oss om vi skulle ha liten eller stor porsjon, vi sa stor, den var så stor at ikke Even en gang klarte å spise opp. Nå skal vi ut å se etter nye batterier til båten, de gamle er over 5 år og har begynt å fuske litt med spenningsfall og diverse. Vi kan ikke ha det sånn at vi må starte opp motoren for å få spenninga opp igjen. Men heldigvis har vi solceller som lader, så vi trenger nok ikke like mye batterier som de vi har. Vi skal jo sydover trossalt. Ha en fin dag, folkens. 

Shetland neste!!!







Nå har vi kastet loss og er på vei mot Shetland. Nå er vi ute i åpen sjø og det er nesten ikke bevegelser, helt flatt hav. Blir nok motorkjøring helt til Shetland, om mulig kan vi hjelpe til litt med et lite seil, det er med på å gjøre båten mer stabil. Legger som vanlig ved noen bilder fra akkurat nå bokstavlig talt. Mange av bildene ville ikke bli godkjent! Men iallefall, strålende vær, lite vind og god stemning. 

PS: Jeg må forte meg, slik at jeg rekker å legge det ut før dekninga forsvinner. 

PPS: vi skal være fremme ca kl 15.30 i morgen ettermiddag.

Ha en fin dag og Ship Ohoi herfra! HURRA!   

 

 

 

 

Hommersåk - HF og Youtubekanal!!!

Hei og hå alle sammen. Vi er fortsatt i landet om dere skulle være i tvil om noe annet. Vi er rett utenfor Stavanger på en plass som heter Hommersåk, og her har vi vært siden fredag. Her har vi styrt med en såkalt HF radio. Denne radioen fungerer omtrent som en satelitt telefon, og med denne kan vi ringe, maile og laste ned værmeldinger helt gratis. Forstå det den som vil. Men jeg sier ikke nei takk til litt penger spart.   

Idag har jeg laget film som jeg har lagt ut på Youtube, på en egen kanal som heter Tone II. Hihi, jeg skjønner ikke bæret av det, men tror dere kan følge kanalen om det skulle være av interesse. Her er iallefall adressen: 

https://www.youtube.com/watch?v=GuvAet8rgec

Det har vært så varmt her både i går og i idag. Jeg har gått i shorts og svettet. Jeg legger ved noen bilder fra turen så langt, tror ikke det er så mange fra selve Hommersåk dessverre. Jeg glemmer stadig å ta med meg kameraet. Men har mange bilder fra Egersund og en del fra Seilasen.  

 

Bilde av Egersund vis a vis båtplassen vår.

Tone II fra godsida.

Redningsselskapet hadde to båter liggende her. De hadde området fra Lista til Haugesund mer eller mindre. Vi ble stående å prate med gutta som jobba der i hele to og en halv time. Veldig koselig. 

Siden jeg nå er en blogger, eller iallefall wannabe blogger, så måtte jeg jo dra lenger ut for å ta praktfulle naturbilder. 



Her er Torget i Egersund.


Jeg og Even tok oss en 5 minutter på en benk.



Trange smug. 


Egersund. 



Nok et bilde fra godsida til båten.

Bilder og gaver fra mine kjære, gamle kollegaer i Kristiansand. 




Glansbilde av de få.


SVÆÆÆRT skip på vei ut fra Stavanger.

Om dere ser det, så er de små firkantene verandaer, der stod det en haug av folk og vinket og tok bilder av oss da vi kom. Det var artig å se. Tror jeg aldri har sett så mange folk på en gang. Da er det jammen bra vi ikke har sosial fobi. Guriland. Flaks. Tone II overlevde også, gav ikke uttrykk for mistrivsel. 
 

Se gjerne på filmen og følg gjerne kanalen vår. Hurra, idag er det foresten veteran dagen, gratulerer med dagen, alle veteraner. 3 x hurra for dere og for at dere kjemper for landet vårt. Even feiret med å bytte bilde på Facebook... Jeg ville gjerne feira med litt kake og kaffi, men det er forskjell på folk. 

I morgen er det ny uke med nye muligheter, ha en fin uke alle sammen.

Vi har forflyttet oss fra sørlandet til sørvestlandet!!

Vi har brukt lang tid oppover norskekysten, det er utrolig vakkert, spesielt i skjærgården fra Kristiansand til Lista. Vi har vært innom Mandal, Farsund og nå er vi i Egersund. Egersund er en plass jeg så og si aldri har vært, men det er en utrolig koselig by med mange smug og trange gater. Man ser at selve byen er laget før bilene kom med brostein overalt. Utrolig fint. Jeg har enda ikke fått kreket meg ut, men det skal jeg etterpå. Jeg skal legge ut mange fine bilder av Egersund, for dette er virkelig en perle. 

Vi skal bli i Egersund frem til i morgen, da bærer det av sted til Stavanger. Og er her en haug med bilder litt hulter til bulter. 


















Denne fiskebåten kjørte forbi oss på vei inn til havna i går. Tror folk i Egersund lever mye av fiske og turisme. Vi kjørte forbi en masse store fiskebåter på som lå fortøyd. De har vel tatt langhelg de også.

 
Vi hadde avskjedsfest på Brygga som ligger på Bygland. Der fikk vi mange avskjedsgaver. Vi fikk blant annet en Aloe Vera plante. Den har funnet seg godt til rette her i båten. Vi fikk også Champagne, den skal nytes i havn eller i roligere farvann. Vi har virkelig fått kjent på sjøsyke disse dagene, det har vært forholdsvis lite vind, men store dønninger, såkalt gammel sjø. Vi har ikke fått seilt så mye, vi hadde seil oppe i kanskje 2 timer i går, rundt Lista. Farten gikk gradvis nedover, tilslutt hadde vi en fart på ca 2 Knop (2 nautiske mil i timen). Helt typisk vår flaks at vi runder Lista den ene dagen i året der det ikke blåser. Var cirka 3-4 m/s.  

Pappa var med som ballast fra Mandal til Farsund. Kan med sanne ord si at han hadde strøket i eksamen som Skipper eller Matros. Men hans evige pågangsmot og fjasing kommer han langt med. 



Den nye Kaptein Aakhus. 


























Det er kanskje mange av de samme bildene på bloggen, men jeg er fortsatt helt fersk, så slit det med helsa. Det kan bare gå en vei og det er fremover. Etter halvannet år har jeg sikkert lært meg en god teknikk for å legge over bilder. Hihi. Skip Ohoi! 




Første innlegg!!!


Crewet mitt for idag.

Badet.

Lading av data.

Kjøkkenet.


Åhh, helledussen. Jeg har pratet om det å skrive blogg i en halv evighet, og nå skjer det midt i sjøen mellom Kristiansand og Mandal. For en følelse, vi har reist, bare til mandal foreløpig, men uansett. Nå sitter jeg inne med dataen på lading mellom sofaputene og kjenner meg ganske uggen. Nå som bloggen er oppstartet skal det komme mange flere innlegg og terskelen blir mindre for å legge ut innlegg når bloggen allerede er startet. HURRA. Og Ship Ohoy! 

Bildene er tatt nå idag. PS: det er ganske grått ute og fra 6 idag er det meldt 14 mm nedbør.  

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Juli 2016 » Juni 2016 » Mai 2016
Tone II

Tone II

25, Bygland

Dette er Anne og Even sin reiseblogg, der vi sammen med seilbåten vår Tone II skal dra rundt omkring i halvannet år. Vi kjøpte Tone II i Januar 2015, forholdsvis ferdig rigget for langtur. Vi har siden bodd i båten, første halvår i Molde og senere i Kristiansand. Tone II er for den som er interessert en 40 fots Bavaria Ocean CC (CC vil si Center Cockpit, som vi personlig er veldig fornøyde med). Vi har to store lugarer, en forran og en bak, samt at vi selvsagt har to gode sofaer som det går an å sove på. Så vi har sofaer og senger til 6 personer. Men nok om det. Her på denne bloggen skal vi skrive litt og legge ut bilder. Målet er at hele bloggen om mulig kan bli en bok for oss. Rett og slett en minnebok! Satser på det! Håper mange vil ha interesse av å lese det vi har å skrive! PS: Vi kastet loss og dro fra Kristiansand sentrum 2.mai 2016. Ship Ohoi!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits